Kjaere Norviet...

Savn er noe man maa venne seg til. Vi er saa triste alle sammen, hver eneste en av oss. Det er mye vi ikke forstaar, det er ting vi aldri kommer til aa faa svar paa, og foelelser vi ikke veit hvordan vi skal haantere. Jeg sitter paa andre sida av havet og feller taarer, Norviet. Det er ikke noe annet jeg kan gjoere. Ogsaa tenker jeg. Mye. Tenker paa maaten du okkuperte feltsenga i stua og saa paa tv, hvor flink du var til aa spille fotball, hvor mye du hadde forandra deg den sommeren jeg saa deg for foerste gang paa noen aar.  Jeg huska deg som en smaasjenert liten gutt men naa var du blitt baade hoeyere enn meg og veldig kjekk men like hoeflig og snill som alltid. Jeg husker hvordan mamma Thuy gav deg en klem mens vi venta paa kjoekkenet paa at maten skulle bli ferdig (vietnamesisk ris med eggeroere og groennsaker). "Har han ikke blitt stor gutt, Nil?" sa hun mens du lo litt og vrei deg unna som en helt alminnelig tennaaring ville gjort. Saa herlig du var...


Marrydith, Henrik, Thuy, Bin..... Familien jeg er saa glad i er plutselig blitt et medlem fattigere. Det er saa leit. Det er saa synd. Jeg skulle saa gjerne troestet dere. Alt jeg har er varme tanker og noen faa ord om den flotte soennen og broren deres. Han la igjen spor i livet mitt ogsaa og det setter jeg stor pris paa. Hvil i fred Norviet <3

 




2 kommentarer

det er fetteren til tanta mi! :(

sukt trist.

R.I.P!! :((((((<3

nina

10.apr.2011 kl.21:58

hva har skjedd med han ? :(

Skriv en ny kommentar

Vaffeldilla

Vaffeldilla

21, Sandefjord

Her blogger jeg om det jeg driver med i Edinburgh- om studiet jeg går på (biomedisin), foto, matlaginig/baking, morsomme og interessante ting jeg vil dele og hverdagen min sånn ellers.

Norske blogger bloglovin

Kategorier

Arkiv

hits